Hvis noen hadde sagt til meg før sesongstart, det være før planlagt oppstart i Mars eller det som ble oppstarten i Juli at Arne, uavgjort borte mot Raufoss blir årets resultat. Vel, da hadde jeg nok bedt vedkommende slutte å sniffe av den berømte dunken.
Slik året har vært har jeg personlig meldt over lengre tid, hvert fall helt siden kampen mot Sogndal den 11. Oktober i år at opprykket denne sesongen kommer på Raufoss. Også skjer det på mest dramatiske vis etter at vi har havnet under midtveis i førsteomgangen. Drøyt 1.40 inn i de 3 minuttene som var lagt til på Nammo Stadion så vrir altså en av lagets ledere inn et frispark av helt Lionel Messi-klasse og da, da er uavgjort på Toten ett av mine aller, ja kanskje det aller største fotballminnet jeg noensinne har opplevd.
Ruben Yttergård Messi. Uavgjort på Toten mot Raufoss. Tenk at uavgjort på Toten mot semiprofesjonelle Raufoss skal bety så forbanna mye. Det er hinsides all fornuft.
Det avgjørende taktiske grepet
Jeg som supporter må bare gi utrolig mye kred til Gaute og Lars Petter på benken. Man satset alt, hev alt minus 2 mann + en keeper i angrep og det lyktes. Det er kaptein Wangberg som fikser frisparket, det er ett av de aller største TIL-navnene som har levert en god kamp som scorer målet. Det spiller ingen rolle om man taper med ett eller to, men dette var fotball og ett taktisk grep etter mitt hjerte. At man heller spiller litt kokos-fotball når det trengs, det er noe jeg elsker. Og det er ekstra deilig når man er såpass sikre med ball at man kun slipper imot en kontring som blir farlig, det er noe man vet skjer når man går «all in»
Fantastiske TIL
Det er med stor ydmykhet og en klubbs enorme velvilje at jeg var så heldig å få være til stede på Nammo i går og jeg innrømmer at på tross av en veldig bra start på kampen for TILs del så jeg mørkt på denne første matchballen til opprykk når vi vippet 90 spilte minutter. Raufoss spilte en solid forsvarskamp og til tross for TILs 2-3-5 formasjon mot slutten virket det ikke som man skulle evne å skape den store sjansen som sikret det nødvendige poenget. Så får man altså det frisparket. Jeg vet man har mange gode skuddbein i troppen, men jeg tenkte at dette går ikke. Også Ruben da, klubblegenden som kom hjem for å spille TIL opp. Gi meg styrke, jeg var altså like ødelagt i stemmen som etter 90 minutter med full sang når jeg trasket opp ut av stadion. Det å være tett på feiringa på Lygnasæter kro etter kampen var og en stor opplevelse.
Tromsø IL, takk for all velvilje og glede i 2020. Jeg er ydmyk, jeg er heldig, dere er fantastiske som alltid!
Klubblegenden
300 kamper for TIL, 55 mål. Mestscorende i Europa for TIL. Nederst i fryseboksen og tilbake. Dette er klubblegenden Magnus Andersen. Som Finnmarking hørte jeg om Magnus allerede når han var 15. Det er altså 19 år siden. Det er en evighet siden jeg tapte finalen i Altaturneringa mot Øksfjord med Magnus på laget. Nå er Magnus 33 år, han har vært 9 år i Tromsø og kronet altså denne opprykkskampen med sin 300 opptreden i rødt og hvitt. La oss håpe det blir flere år, for her er det bare å hylle til man blir sliten.
Usaklig «Internettsport»
Dessverre må man og snakke litt om den «internettsporten» som foregår rundt TIL og. Det virker nesten som om det er blitt en egen idrett å snakke ned og kritisere TIL. Selv når man sikrer opprykk på det mest dramatiske vis så kastes det ukritisk poser med «sjit» rundt seg på nett, noe man spesielt ser på den famøse gruppen på FB som kaller seg Isberget og i avisa Itromsø sin chat med Helge Skog. Det som virker å være den største fellesnevneren er dog at dette er «sofasupportere» med absolutt null kunnskap om spillet fotball og hvert fall ikke om dynamikken i en fotballklubb.
Sånn sett er kanskje ikke dette noe å bry seg stort med, men det er trist å lese over disse tingene. Det er ingenting som er godt nok for mange og det er ett helt feil syn på hva Tromsø IL faktisk er per dags dato som fotballklubb. Altså. Jeg tror sannelig ikke at det hadde vært godt nok om man hadde årsbudsjettet til Paris St Germain, CL-samlingen til Real Madrid, ligatittelsamlinga til RBK og Braut Haaland som spiss for dette gjenget. Og det, det er bare til å bli latterlig oppgitt av.
2021
Jeg tror enda det er litt tidlig å snakke for mye om 2021, men vi er heldigvis tilbake i Eliteserien. Dette er det vi vil ha, men med det kommer det selvsagt ett høyere sportslig nivå. Man må trene hardere og smartere, man må få landet en del kontrakter, vi må dessverre si farvel til noen i opprykksgjengen og man må få handlet inn noen forsterkninger til troppen.
På ett vis starter 2021 for TIL allerede i morgen og det er nok allerede laget en overordnet plan for dette som skal spisses videre. Jeg tror og det er viktig at supportere og resten av de som mener noe om TIL finner rett tenningsnivå og har litt is i kroppen, for Eliteserien blir tøff og man kan ikke forvente å spasere rett inn i topp 6. Det kan og skal være målet på sikt å være oppi toppen, men først må man berge plassen og få re-etablert seg i landets øverste divisjon.
Men før det, sug litt på den berømmelige karamellen, det er ikke vits å lande helt enda. For oss fans behøver vi ikke lande før etter Jul. og nå skal vi pokker meg vinne Obos før vi tar helt ferie!
Jeg avslutter med sitat fra Ruben Yttergård Messi på Instagram i går.
«We did it». Ja Ruben, we fucking did it. Og vi gjorde det i ett spesielt år og vi gjorde det sammen!